seksten ganger hurra

Det føltes godt å offisielt være seksten år gammel. Det føltes godt å få gratulasjoner og mange kyss på kinnet med en gang det ble midnatt. Det føltes virkelig godt å feire denne herlige dagen et sted jeg aldri har feiret det før.

Så har jeg sprudlet i denne kjolen fra Miki som mamma kjøpte til meg fordi hun ville at jeg skulle være ekstra fin på sekstenårsdagen min. Og for første gang på to uker følte jeg meg fin.

Jeg feiret med mamma, pappa, søsken, tanter, onkler og søskenbarn på en koselig kinesisk restaurant. Kjolen ble litt trang etter all maten jeg stappet i meg. (Hihi.) Også tok vi selvfølgelig hundrevis av fine bilder av meg og alle sammen foran en meget harry vegg og bak en rosa diger kake som vi ikke spiste.

Jeg fikk varme gratulasjoner, penger, veske, bamse, smykker og nok penger til å spise meg fem kilo tyngre. Men best av alt fikk jeg det jeg ønsket meg aller mest: en masse masse kjærlighet fra venner og familie.

xin chào

Xin chàoalle fininger! Skal jeg fortelle dere en hemmelighet, som egentlig ikke er noen hemmelighet lenger? Jeg har klypt meg. Dere som aldri har hatt kort hår før eller ikke kan huske hvordan det var: det er himla deilig! Ihvertfall når det er trettiplussvarmegrader ute. (Hva synes du?)

Jeg har det fint - så langt - her i Vietnam. Det er litt for varmt og altfor forurenset her. Men man blir fort vant med det. Pappa har meldt meg på piano og gitarkurs. Motivasjonen er ikke helt der jeg ønsker den skulle være. Jeg har kjøpt meg sko, fargelinser og sløyfer til håret. Så har jeg sikkert spist så mye at jeg er fem kilo tyngre. Det har ikke skjedd så mye ellers.

Det er bare syv dager igjen til jeg fyller 16, og det vil bli første gang jeg feirer bursdagen min i utlandet (som jeg kan huske). So excited! Det er mye som skjer framover nå. Skal prøve å få tatt noen bilder snart, selv om latskapen kommer med varmen!

det å bytte bort sommerferien

Klokken fjortentrettifem den tyveførste juni letter det et tysk fly fra Gardemoen, og i den vil jeg sitte. I den vil jeg sitte, trøtt, lei, sliten, stresset og det eneste jeg ville ønske der og da er at tiden skal gå fort. Gå fort slik at den tyvetre timers flyturen vil virke som tyvetre minutter (kanskje sekunder også, men det ville være å be om for mye). Og det eneste jeg ønsker er å være framme i Vietnam.

Jeg kommer til å bli lengre enn det jeg egentlig ønsker, og det jeg egentlig burde. Men så er det av og til sånn at man ikke direkte har et valg. Jeg kommer til å gå glipp av så mye denne sommeren. Kaizers Orchestra-konserten som jeg har gledet meg til i et halvt år. Alle photoshootene, alle overnattingene, alle sene kvelder i sommerkulden med verdens fineste mennesker. Ingen norsk grillmat, ingen norsk sommerlandskap, ingen bading i norsk vann. Det er merkelig.

Det vil være første gang at jeg befinner meg i Vietnam midt i sommeren. For meg er det feil. Hvorfor dra bort fra Norge, når det først er varmt og sol og fint her? Men denne gangen er det andre grunner. Jeg har en bestefar som jeg elsker høyt og det ikke går så bra med han. Det er mye jeg vil gå glipp av, og mennesker jeg vil savne. Men én ting er sikkert: jeg angrer ikke for at jeg byttet sommerferien bort, mot tid med min kjæreste bestefar.



Disse bildene ble tatt i Vietnam, da jeg var der i vinter. Jeg lover å ta masse masse fine bilder av Vietnams unike sider. Det gleder jeg meg veldig til, for jeg vil vise dere hvor trist men likevel vakkert det er der!

femtiseks timer

For femtiseks timer siden møtte vi alle opp på skolen, en siste gang, før sommerferien offisielt startet. Vi hadde alle funnet fram finstasen. Vi stilte oss opp der fotografen ba oss om, trekke på smilebåndet og knips. Et fotografi av oss alle femten- og sekstenåringer sammen med lærerene som vi ble så glad i, forevigjort.

Nå skal jeg ikke skrive dette som om det vil være siste gang vi noen gang kommer til å se hverandre igjen. Men der satt jeg i første rad og ønsket å gå ungdomskolen om igjen. For de snakket og sang så fint om hvordan sola alltid ville stå opp, om hvordan du alltid kommer til å ha en person der for deg og om hva framtiden har i vente.

Jeg trodde tre år ville gå sakte. Jeg trodde jeg hadde god tid. Men da jeg selv stod på scenen, blant alle mine klassekamerater for siste gang og ventet på at navnet mitt skulle bli ropt opp feil, da innså jeg at jeg aldri har hatt så god tid likevel.

For nå er tre år på ungdomskolen slutt, og noen skal til Tønsberg og andre til Finnmark. Selv om de fleste blir i Gjøvik, og vi ikke kommer til å skli fra hverandre med en gang, så er det trist. For vi ble glad i hverandre og vi har vært heldig med læreren, og de fleste er redd for framtiden og hva som kommer. Men sola kommer alltid til å stå opp uansett hva framtiden bringer og om du er på bredden, vil det alltid være en der for deg. Tusen takk for tre fine år.





before the birds

















Modell: Anna Glommen
Fotograf: Vivian Ngo
Kamera: Nikon D60 

de siste dagene

De siste dagene har jeg levd i denne snekkerbuksen fra BikBok som jeg kjøpte for halvpris en regnværsdag jeg var i Lillehammer. Jeg føler meg fin i den, og av en eller annen grunn blir dagene så herlige i den.

De siste dagene har jeg spist hjemmelaget sushi, som alltid smaker 922374 ganger bedre enn de i resturangene. Jeg har ligget ute i sola med fine mennesker for å få en mørkere i farge i huden, og vi har allet spist is under stekende sol eller i en fin kafé.

Jeg har funnet fram laderen og ladet batteriet på speilrefleksen. Så har jeg og Oanh tuslet oss opp tl Hovdetoppen for å ta bilder inne i skoge der ingen andre mennesker var. Jeg også barbeint i skogen for første gang. I vått mose, råtne pinner, løsne jord og livlige instekter. Jeg så skogen med nye øyner den dagen, gjennom kameralinser og bare føtter.

Så til slutt har jeg ryddet litt her og der. Også har jeg endelig tatt meg tid til å klistre alle fuglene på veggen over bokhyllen min. De henger der så fint, og nå liker jeg rommet mitt litt mer enn det jeg allerede gjorde.

De siste dagene har jeg sunget denne sangen, selv om jeg ikke kan hele teksten eller har den fineste stemmen.

Og det eneste som står mellom meg og sommerferien er bare 3 dager, 27 timer, 4320 minutter eller 259200 sekunder. Det føles så lite. 3 år på ungdomskolen, og det er bare så mye igjen av det.

run deep run wild















Modell: Oanh Phan
Fotograf: Vivian Ngo
Kamera: Nikon D60 

i want to be a nasty gal


















Bildene er linket.

Bare se, se på de fantstiske plaggene. Lag på lag med herlighet inntil den bare huden på en sommerdag. Disse bildene burde være ulovelig for meg å se på. Ulovelig fordi det skader meg, og ulovelig fordi det oppfordrer meg til å rane en bank - bare for å kjøpe disse herlighetene.

Jeg vil ha på meg de klærne. Jeg vil ta sånne bilder. Jeg vil være en nasty gal.

ferskente & makroner på en regnværsdag

Dette er mormor.

Mormor måtte til legen i dag, det pøsregner og jeg har fri fra skolen. Så fant jeg fram den svarte praplyen med hvite prikker for å følge mormor ned til legesenteret. Det var takk og lov ikke noe alvorlig, bare en liten infeksjon. Mormor, det finnes bare godt i henne. Hun er så fin. Min bestemor.

Den Lille Franske ligger rett over gaten til legekontoret. Jeg og bestemor dro dit for å vente. Bestemor drakk ferskente og jeg spiste makroner. De smakte ekstra godt når det regnet ute, og da smakte de hundre ganger bedre enn de på Pascal i Oslo.

Også satt vi der og snakket, jeg og mormor. Også har jeg et stort ønske om at jeg og bestemor kan sitte på kafé for å drikke ferskente og spise makroner mange mange ganger til. Det regner forsatt ute. Mine svarte sko ble gjennomvåte i regnet.

fint på en lørdag

IMG_1959[1]

En. Været. Den har vært så fantastisk herlig at en kan bli brun bare ved å se på værmeldingen.

To. En herlig joggetur under den stekende solen, for deretter skifte til bikini og legge seg ute under den samme stekende solen. Bare ligge der, med Flunk i bakgrunnen, og kjenne hvordan solstrålene danser på huden.

Tre. Invitere en masse fine mennesker over for å spise koteletter, kyllingvinger, pølser, bær og masse annet godt. Så sitte ute i kveldsolen, høre på gammel norsk sommermusikk og snakke om alt og ingenting mellom himmel og jord.

Fire. Every tearrdrop is a waterfall - Coldplay & Tusen dråper regn - Kaizers Orchestra.

Hva er fint for deg på denne lørdagen?

hej då

Nå har det seg sånn at jeg er veldig veldig lei blogg.no. Jeg vet ikke hva, men det er sikkert bare noe med selve systemet som jeg misliker. Blogspot liker jeg ikke, og Tumblr blir for rotete. Og så heldig som jeg er, fikk jeg bli med i vinterblomstfamilien. I tillegg har jeg fått et kjempesøtt bloggadresse!

Jeg kommer til å blogge om de samme tingene som hverdagen, klær, tekster og inspirasjon. Det er kjempekoselig og herlig om du forsatt vil lese bloggen min der. Følg den  nye bloggen på Bloglovin?!

Vi blogges på: vivian.vinterblomst.com!

outfit 020611


Jumpsuit fra Meo (butikk i Vietnam)


Hatt & wedges fra H&M. Solbriller fra Glitter.



it's not who you spend the most time with, it's who you have the best memories with

 

Dette er Frida Elise. I dag fyller Frida Elise hele seksten år, og er blitt enda vakrere enn det hun noen gang har vært. I hånden holder hun en liten gave jeg og Tina har laget i løpet av en time, ved å brenne en CD med sanger som minner oss om Frida Elise og en cover av tynn hvitt papp. En CD med magiske sanger til et magisk menneske.



Belgiske jordbær, de var utrolige gode. Nesten like bra som Frida Elise. Men siden det er hennes bursdag, så er hun bedre.







Og her satt vi og spiste Ritz-kjeks med brie ost og røde druer, melkesjokolade, kjeks, gulrøtter og avokado til tsatziki dip og drakk grønn iste. Så snakket vi alt og ingenting mellom himmel og jord. Alle dager burde være sånn som denne.

Piknik er koselig, ikke sant?



Jeg heter Vivian, er seksten og bor i en liten by ved Mjøsa. Alltid har jeg vært glad i fotografering, skriving, tegning, musikk og overfladiske ting. Akkurat nå liker jeg burgunderrød, sennepgul, militærgrønn og octopus. Jeg elsker lukten av bøker, kaffe og nyvasket hår. Er ei vietnamesisk jente som drømmer om å fly.

Venneforespørsel

viviango@hotmail.com




eleutheromania -

Read the Printed Word!



Norske blogger

hits