bestelser

Hei, dette er et selvsentrert innlegg.

Jeg er en perfeksjonist.Ironisk nok, er jeg pinlig drlig til komme tidsnok.Det er s fint nr det renger om natten, for da sover jeg ekstra godt. Og uansett hvor varmt det er, s m jeg ha dyne.Jeg danser og hopper og roper inne i hodet mitt nrnr noen forteller meg at de leser bloggen min eller n har du blogget for lite.



Jeg er flinkere til formulere meg skriftlig enn muntlig. Nr det er noe jeg gleder meg til gjre, kan jeg sitte og planlegge ting til minste detalj. Som om alt det jeg planlegger kommer til skje. Jeg henger meg opp i ting. En liten hendelse eller en liten setning kan pirke hjernen min i lang tid framover.

Havet er noe av det fineste jeg vet om. Jeg har alltid lurt p hvorfor foreldrene mine aldri tvang meg til spille piano siden jeg var liten.Da hadde jeg kanskje vrt flink n. Nr jeg ikke synger i dusjen eller fr sove om natten - er jeg en ekte filosof og har svaret p alle problemene i verden.

Jeg drmmer om reise til et sted hvor jeg ikke trenger eksistere, men leve. Av og til kan jeg sitte og se p ting som vaskemaskinen, trrne i hagen eller fisk som svmmer rundt og rundt.Selv synes jeg at jeg har mye selvironi og er veldig flink til bruke Google.

/alle bildene er linket

lattermaska

Stilen jeg skrev p nynorsk tentamen tolvte april.
Vit at jeg ikke er noe flink med nynorsk.

Utanfor kinoen str det ei jente. Ho stttar seg til murveggen med hgre handa si, mens den venstre pressar seg mot magen og krllar genseren. Med trefulle auge og raudt kinn, prver ho f igjen pusten. Det var ikkje lett, for latterknuten ligg framleis i magen.

Kinomannen mtte be jenta forlate salen, da ho fikk eit latterutbrot under filmen. Hovudpersonen fikk endeleg sj sitt livs kjrleik, etter at hjartet var blitt knust tusenvis av gonger og endelause hindringar. Der stod dei, hovudpersonane, og kviskra beklagande, tilgivande og elskande ord. Heile salen drukna i trer. I eit hjrne heilt ved enden av siste rad, kunne ein hyre ein liten latter som byggast opp mot noko mykje, mykje strre.

Tumblr_lkzls2prd21qbukryo1_500_large

Utanfor sjukehuset str det ein gut. Han stttar seg til betongveggen med venstre handa si, mens den hgre pressar forsiktig p dei blodige leppene. Broren samla alle sine kreftar i ein knyteneve og han treff guten sine lepper. Med trer i augekroken og pusten tung, prver han lause latterknuten i sin mage.

Doktoren mtte be guten forlate sjukehuset, da han fikk eit latterutbrot under avklaringa om at han far var daud. ?Me prvde vre beste, men hjartet sovna allereie fr sjukebilen var framme?, begynte doktoren. Mora gret s ho rista. Broren hadde armane om henne, medan trene trilla ned kinnet. I sidesynet kunne guten sj onklar og tanter og alle slektningane som var til stades. Dei gret dei ogs. I eit hjrne heilt i enden av rommet, kunne ein hyre ein liten latter som byggast opp mot noko mykje, mykje strre.

Tumblr_lgraghjgdg1qev0j4o1_500_large

Knuten i magen til jenta var endeleg laust. Igjen kunne jenta puste og kvar gong ho pusta ut, kom det ryk ifr munnen. Ho kunne smake tka i lufta den kvelden. Det var eit av dei sjeldne gongane, da vren kom allereie i april. Gjrmen festar seg p jenta sine ballerinasko, medan ho nynnar p ein vrsong langs vegen heim.

Det var ikkje meininga vere uhfleg eller provoserande. Men det var heller ikkje meininga at ho skulle sj denne filmen aleine. Ho hadde bestilt bileta veka fr, og gleda seg til sj den med han fine. Men livet gr aldri som ein ynskjer, for han fine ville ikkje p kino med ho. Han fine flte ikkje det sama som ho gjer lenger. To r med kyssing mot betongveggane, og kviskring mellom madrass og dyne. I to r har dei haldt hennar, jenta opp og han fine under. N var det slutt.

Jenta hadde smilt, og sagt det var greitt. Vennene hadde spurt korleis det gr, og da hadde ho ledd og svart "det gr bra". Men ho var ein flink lgnar, for det var slettest ikkje greitt og det gr absolutt ikkje bra. Sanninga var at det gjorde s himla vondt at ho fleire gonger har ynskja seg dauden.

Img_7269_145091220_large

Knuten i magen til guten var endeleg laust. Han var allereie p veg bort ifr sjukehuset til ein ubestemt stad i ein ubestemt retning. Lukta av gjrme steig opp ifr bakken og klemte lufta. Det var ikkje mogleg sj mnen eller stjerne den kvelden. Tka lg i tjukke lag, som om den skjulte ein hemmelegheit.

Det var ikkje meininga vere respektlaus eller hjartelaus. Men det var heller ikkje meininga at hjartet til far skulle stoppe nettopp i dag. Guten veit at det mtte skje fr eller sidan. Far var sjuk, daudssjuk, og det har han vori lenge. Guten veit kor vondt han far hadde det, for far fortalte guten det dei gongane dei sat saman under epletreet i hagen. Det var ogs dei einaste augneblika at far verkeleg var far.

Guten visste at hjartet til far ville stoppe ein dag, men kvifor akkurat denne dagen? Kvifor akkurat nr guten skulle blse av flammen til dei atten bursdagslysene? I dag var jo den einaste dagen i ret som skulle vore om guten. Dagen til mor var ikkje fr i juli, og bror i november. Dei resta tre hundre og seksti to dagane handla om far. S kvifor, kvifor mtte far ta den einaste dagen i ret som tilhrte guten?

20081129153249

Ein klissete kjrleikfilm var ikkje bra for henne i ein slik situasjon, det visste ho. Men jenta var ein flink lgnar, og spesielt til seg sjlv. Ho ville bevise til seg, mest til seg sjlv og kanskje verda, at ho var sterk. Aleine p kino for sj ein klissete kjearleikfilm? Det skulle ho klare.

Under heile filmen sat ho og fantaserte om at han fine satt ved sida av ho. Dei ville sitte hand i hand, og han ville sitere ste ord ifr filmen medan han strauk det raude hret hennar. Det var da hovudpersonane stod og kviskra beklagande, tilgivande og elskande ord, at verkelig heten slo henne. Draumar kan hende, akkurat som alt det fine kan brenne.

Misunninga bobla i henne da hun s korleis kjrastepara trste kvarandre i salen, medan ho satt aleine. Jenta ville grte. Ho ville sl rundt seg. Ho ville skrike det hgaste ho kunne til lungane sprengte. Men ikkje nr alle dei menneska kunne sj, s hun tok p seg lattermaska.

3038dgh_large

S lenge guten kan hugse s har han far vori sjuk. Det var ein klump inne i far, som saug til seg all livskrafta den kunne f tak i. Klassekameratane sparka fotball, fiske og lrte sykle med far sin. Guten sparket fotball med husveggen, haldt aldri i ei fiskestang og lrte seg sykle p eiga hand. Han har framleis et stygt sr p leggen.

Guten kunne sj onklar og tanter og alle slektningane som var til stades. Trene og snrret fossa ut fr auge og nasebora deira. Mora gret s ho rista, og broren prvde hjelpelaust trste ho. Ingen av dei hugsar at det var hans dag lenger, og ingen vil gjere det fr n av. Den einaste dagen i ret som var om guten, vil fr i dag og alltid vere dagen hjartet til han far stoppa.

Kvifor gret alle menneska rundt han d? Han er den einaste som har ein grunn til grte. Guten ville grte. Han ville sl rundt seg. Han ville skrike det fullaste han kunne til lungene sprengte. Men ikkje nr alle dei menneska kunne sj, s han tok p seg lattermaska.

Tumblr_ll20ka7z6p1qici5ro1_500_largeph; WeHeartIt

when I grow up

Stilen jeg skrev p engelsk tentamen fjortende april.
Bruk google translaterom du ikke forstr.

Try asking a little girl what she wants to be when she grows up. Without doubt, 98% would answer a princess. They will then tell you about their expectations and dreams. About the longest hair, the most exquisite dresses and all the amazing unicorns. Not to mention the undeniable handsome prince, and all the chocolate and cupcakes those are (oh) so delectable.

At that age, I would be the 2 % left, that'd answer something else. I remember wanting to be a lawyer. Either it was because I knew how much they earn, or that I've watched a TV-show where lawyers were the ones that saved the day.

My grandfather once asked me what I wanted to be when I grw up. I told him, and he shook his head denoted that he disapproved. He then whispered: You mustn't be afraid to dream a little bigger, darling.

They say you're never too old to have rainbow dreams, and I, at the age of fifteen and ten months, have just recently discovered mine. When I grow up, I want to become a princess.

Next year is at last the time for me to move onward to the sixth form college. I'm not convinced of why, but my first course selection was general subjects. Every so often, I really do question why I didn't choose something else. However, I do have three potential conclusions in mind. Firstly, there is no doubt that was the choice my parents would want me to make.Secondly, there is about 50 meters from my house and the college. And thirdly, there is no subject that teaches you how to become a princess.

General subjects are like the course for people who are unconvinced of want they want to do later on in life (or the ones that didn't fit in anywhere else). We could compare it to a temporarily stop, as we go on and try to figure out our destination. Yet, it's the course that opens most doors for our future. Optimistically, it might open my door to the castle.

5640250011_b2039dbd46_large

My brain is really looking forward to next year. I will finally take one more step on my princess-stairway. It will be marvelous to meet new people, as well as getting closer to the ones I previously know.

Getting more time to study the subjects I really like, and less on the ones that don't really matter. Then if I somehow wish to be a foreign princess, I could at all times choose international baccalaurean in the second year, which has no P.E. classes. Two birds with one stone!

On the other hand, my heart is dreadful. Some of my closest friends won't be taking the same classes as me, as they chose another course. They are over their rainbow dreams, and are heading towards the realistic ones. I won't be able to see them as frequently as before, and new people will enter our lives. In both positive and negative ways, we will change. There's so many what if in my head, which I can't clarify. Asking someone else about those questions is out of question. It's most likely because I'm the only one whose answer I accept.

Then again, more efforts will have to be put in my upcoming schoolwork. I'm not certain what the standards might be, but it's to be expected it will more complicated than what I'm used to. Now that is areally unfortunate, since I've never liked school less than what I do right now. All I've been doing in class lately is to wait for my prince to pick me up on his white horse.

However, life goes on, and the sixth form college will also come to an end. Once more, I'll have to make a new choice. Three years have passed, yet no prince has come to pick me up. Reality will then hit me. There's no prince, no castle and absolutely no unicorns. What do I do now?

Tumblr_laymwnczoz1qevvseo1_500_large

It might be like I'm facing the dilemma of either buy the last slice of blueberry cheesecake or the strawberry one. I might end up using too much time making up my mind, that in the end someone bought them both. Therefore, I'll just aim, shoot and hit. What's the worst thing that could happen? There's already no castle, no unicorns, no exquisite dresses and no delectable chocolates and cupcakes. Since no prince came to pick me up on his white horse, I'll just move to Denmark and buy myself a mocking bird.

My own all-white apartment, overflowing with the aroma of old books, coffee and newly washed hair. From my huge windows, I'll be able to envy the magnificent streets as I observe oblivious people stressing by. Relaxingly, I'll smile to myself, and take another sip of my chai tea.

I'll be driving around on my vintage bike, take Polaroid pictures, eat vegetarian food and play on my ukulele. In the morning I'll be studying psychology, in the evening I'll be social or creative, and at night I'll go to bed and continue dreaming. Enjoying my youth, that's what I'll be doing.

So when I grow up, I'll... no, wait! In fact, I don't want to grow up.

Tumblr_lgiymjqil11qzib5qo1_500_large
ph; WeHeartit




Hva vil du bli nr du blir eldre?

gult familieselskap

Nr du blir servert god mat med nydelig dessert og koselige ord til, vet du at du er i et familieselskap. Men nr personene snakker i munnen p hverandre og den ved siden av deg snakker til deg som om du sitter 20 meter unna, da vet du at du er i et gult familieselskap. Jeg liker ikke familieselskaper, spessielt ikke den gule typen.

Et gult familieselskap er ikke et selskap der en gr kledd i gult. Egentlig kan en g kledd i hva som helst, s lenge en fler seg bedre enn alle andre i det. Et gult familieselskap er et selskap nr alle dine asiatiske slektninger samlest for spise, synge, sladre og skryte.

Det er ikke lett vre asiater. Kineser er du, uansett hvor du egentlig kommer fra. Forholdet med naboen er elendig, for han tror at familien din har skylden for at bikkja er borte. (Bedre blir det egentlig ikke nr jeg truer klassekameratene mine med at hvis de er slemme mot meg, s kommer Onkel Elleve og tar hunden dems.) Alt i alt er dette flt nok, men s meg jeg ogs komme meg gjennom disse familieselskapene. Minnestund for farmor, minnestund for oldemor, minnestund for farmor til oldemor.

Maten er god, da. Takk for det.

Hvordan er femiliesleskapene hos deg?


bussen er for helter

Miljforskjempere og politikere vil hylle deg som en helt om du velger buss isteden for bil. Dette skriver jeg meg enig i. Verne miljet ved ta bussen er som redde en jomfru i nd. Alle vil gjre det, men bare helten overlever. Jeg har en mistanke om at politikere egentlig ikke har noen anelse om hva som skjer p den lille bussturen fra punkt X til Y. ta bussen krever enfjerdel tlmodighet, enfjerdel balanse og tofjerdeler umenneskelighet.

Enfjerdel med tlmodighet vil komme til nytte nr bussen er en halvtime for sent. Ikke tenk p at du vil komme for sent p jobb hos Opus, men heller p hvordan du skal anmelde bussjfren for indirekte mord (sjefen din er tilfeldigvis morderen). Nr bussen omstendig endelig er framme, mter du en gretten sjfr med en ni-mneders-gravid-mage. Det er akkurat dette synet som bekrefter at myten ?en bussjfr er en mann med godt humr?, ikke er noe annet enn en myte. Mannen som tror at han er den eneste personen som ikke nsker vre inne i denne blikkboksen, grumler ?femtenkroner? fr han gir deg billetten. Bare fordi han mener at livet hans er mer surt enn ditt, nekter han ofre deg noen form for vennlighet.

Sitteplasser p bussen er like sjelden som vann i Afrika. Er du s heldig at noen faktisk tilbyr deg plass, m du enten vurdere slanke deg eller plastikkirugir. Etter ha ungtt tyggegummiklyser slr du deg ned p stolen, fred og ingen farer. Fr du vet ordet av det, ligger ansiktet ditt klemt inntil setet foran ? takket vre den bremspedalkte sinnataggen bak rattet. Er du ikke fullt s heldig, kommer en fjerdel med balense godt til nytte. Med balanse kan du klamre deg fast til stangen for unng en flytur gjennom bussen. Desverre er det ikke like lett holde ansiktet ditt unna armhulen til pakkisen, eller brystene dine fra ansiktet til kineseren. Men husk at velse gjr mester!

Gud bestemte desverre skape mennesket med et sansesystem: syn, hrsel, lukt, smak og flelsesansen. Steng alle disse sansene ute. Lat som om du ikke ser eller forstr at mannen i midterste rad er i full gang med dra staken. Dette sparer deg for en masse vonde drmmer. Bedv rene dine med Lady Gaga?s nyeste lt, snn at du slipper lure p hva de to russerne i dress bak deg snakker om. De snakker nok bare om noe s hverdagslig som hvor mye du er verdt, nr neste narkotika smugling er eller nr The boss invaderer Norges underground-marked. Hold nesen din tett ved forskjlelse. Pengene du sparer ved ikke kjpe nesespray, vil en dag vre nok til en miljvennligbil. Behold roen selv om du kjenner noen gnir seg mot rumpestumpen. Husk at grunnen til at du er her akkurat n er fordi foreldrene mine bestemte seg for fde deg noen r for sent. Ikke for nevne at Gud mente at mennesket ikke ville trenge fly. Kunsten beholde roen i bde kropp og sinn nr du tar buss, er s enkelt som et ord: umenneskelighet.

N skal jeg ikke stoppe deg om du er et menneske, og mot alle odds velger ta bussen for verne miljet. Eller s har du andre grunner, som f.eks mangelen p flyegenskapet. Bare vit at jeg fler meg som en sann helt hver gang jeg spaserer ut av bussen ? levende.

Konstruktiv kritikk? (Har ikke autokorrekt p word, s det er nok en del skrivefeil her og der...)

foto / weheartit

the season that only lasts through one month


Kiss the rain - Yiruma


Mini-talk jeg skrev i gr kveld og framfrte p skolen i dag. Tok meg en del lesing og bildekildring fr jeg fant motivasjon og inspirasjon til skrive om denne triste rstiden. Konstruktiv kritikk?

Sources: WeHeartIt, YouTube

wordboners

Sources: Tumblr, Wordboner

"j, du er blitt feitere jo!"

Selvbildet mitt er et emne jeg ikke er komfortabel snakke om. Hvertfall ikke i det siste. Jeg har vrt sikker, usikker, sikker og usikker igjen. I dag var jeg hos bestemor, og mtte en fetter jeg ikke har sett p noen uker. Det frste jeg fikk slengt i ansiktet var "j, du har blitt feitere jo!". Det er ikke frste gang jeg har hrt dette i det siste. Ingen av vennene mine har noen gang kommentert vekten min, men det plager tydeligvis mange i slekten min.

De frste gangene lo jeg bare av dem, og tenkte aldri over det mer. Men nr man konstant fr hre det, s blir man av en eller annen grunn pvirket av det. Jeg vet ikke hva jeg skal tro lenger. Ubevist har jeg begynt bevege meg mer, spise mindre og til og med sjekket vekten min oftere. Til og med BH'en virker trangere - selv vet jeg ikke om det er hjernen eller kroppen. Jeg er rundt 165 cm hy og veier 54kg.

Det er hardt for meg skrive vekten min, og la alle de som er innom bloggen min f vite det. Jeg vet ikke om 54kg er mye eller ikke for en som er ca. 165 cm, men jeg fler meg ikke komfortabel. Jeg skriver ikke alt dette for at noen skal motsi det fetteren min pstr. For det verste jeg vet er folk som klager om seg selv for at andre skal motsi det. Kanskje jeg vil fle meg mer komfortabel, og mindre pvirket av det fetteren min sa. Jeg vil ikke fle meg feit, for BMI'en min sier at jeg er normal. Men jeg vil ikke f drlig samvitighet av spise en hamburger. Jeg missliker meg selv nr jeg tenker snn.


"I think he is dead. But I'm not sure."

Jeg hater nr folk ikke klarer gi et konkret svar p ting. Hvertfall nr svaret er ddsviktig for personen som venter p svaret. Er det bestemt, s er det bestemt. Er det slutt, s er det slutt. Er det krise, s er det krise. Er personen dd, s er personen dd. Er det et ja, s er det et ja!

Herregud, det er jo nesten som om man skal st foran alteret og resten av slekten din venter p et ja. S svarer du: Jeg tror det, jeg vet ikke helt egentlig. Er jo litt glad i henne da. Eller, at din bestefar har ftt hjerteanfall og doktoren kommer ut og sier: Uhm... vel, jeg tror han er dd. Men han ser ganske bra ut. Kanskje han overlever, jeg vet egentlig ikke.

S, til dere der ute som aldri gir konkrete svar. Uansett hvor viktig svaret er for den personen som venter:

I hope you burn in hell. Amen. // Google

Dedicated to my beloved one.

I need attention and I'm desperate

Egentlig har jeg tenkt skrive dette innlegget helt siden jeg begynte blogge igjen, men s stod latskapen min i veien. He-he. Men siden jeg like godt har laget kategorien word, s m jeg jo nesten skrive noe der.

I det siste har jeg lagt merke til veldig mange Facebook-status som irriterer meg s mye, at jeg faktisk drmmer om konfrontere de som har skrevet det. For eksempel kan jeg nevne de som ligner veldig mye p disse:
... jeg er s stygg/dum/rar osv.
... fuck my life.
... jeg vil d!
... jeg er s feit!
... jar ingen fine klr :'((((

Ogs videre, ogs videre i den endelse listen av "I need attention and I'm desperate"-statusen.

Okay, greit. Jeg skjnner at selvtilliten dems kanskje er like mye som zero, men ikke del det med resten av verden (facebook)! Snne ting burde man heller snakke med nre venner om, eller eventuelt familien. Selv fler jeg at den eneste grunnen til at de skriver snne ting p Facebook er for at folk skal motsi. "Nei, herregud! Du er jo ikke feit i det hele tatt da!"

En snn status ser mye bedre ut, synes jeg.

// likte det s godt at jeg mtte lage en GIF.


Jeg heter Vivian, er seksten og bor i en liten by ved Mjsa. Alltid har jeg vrt glad i fotografering, skriving, tegning, musikk og overfladiske ting. Akkurat n liker jeg burgunderrd, sennepgul, militrgrnn og octopus. Jeg elsker lukten av bker, kaffe og nyvasket hr. Er ei vietnamesisk jente som drmmer om fly.

Venneforesprsel

viviango@hotmail.com




eleutheromania -

Read the Printed Word!



Norske blogger

hits